Quantcast
Channel: Velmont - Odin Hørthe Omdal » Uncategorized
Viewing all articles
Browse latest Browse all 2

Praha dag 2

0
0

So. Spol attende til andre dag, kl. 0800. Helene vekkjer meg. Det er grytidleg for meg, ho hev vore uppe og farta ei stund allereide. Greitt nok for ho, men ikkje for meg som hev ilt i hovudet og vil sova. Eg dreiv på med denne tidleg-upp-greia i vinter, då eg ikkje gjekk på pollentabelettar som øydelegg kroppen min. No er det ikkje fint å verta riven upp av ei ivrig kjærast som absolutt skal hava frukost og ikkje tør eta han åleina. Jaja, greitt nok, det er ikkje so gale.

Det er ikkje so vandskeleg å koma seg upp. Når eg fyrst er uppe, altso. Ikkje alltid like lett å halda seg vaken, men det kjem eg attende til.

So sit me då der og et frukost, Helene les det eg skreiv på netsida mi um reisa og vel å segja «Ja, det var jo eigentleg OK, eg høyrast jo berre søt ut». Litt fyrr vart ho veeeldig skeptisk då eg sa eg hadde skrive um tabben hennar ved minibanken. Heldig for meg tykte ho det var søtt denne gongen, so eg slapp få den slappe croissanten eg fant stappa ned halsen til straff.

Eg uppdaterer netsida medan eg og Helene et frukost

Eg kann ikkje alltid godt vita um Helene likar det eg fortel, elder krevjer umskrivning for å unngå kvasse innspel frå folk som les bloggen min. Det måtte no vera frå anten Egil elder Skjalg (det er pappa), som er dei einaste som skriv innspel på meir personlege innlegg. At Egil og Pappa aldri skrive ein einaste kvass ting um Helene, tenkjer ho fint lite på. Dei skriv sjeldan kvasst um noko som helst på netsida mi. Folk ålment skriv sjeldan noko i det heile teke på netsida mi. Og viss dei gjer er det ukvasse fakta og ikkje um Helene sin oppførsel kva no enn den måtte vera. Greitt nok, det var ei avsporing. Det er lite eg likar betre enn å dra i leggen til Helene.

Ja. So. Frukost. Ho las yver og alt var OK. Sjølvsagt ikkje noko stort bra til frukost, det er jo trass alt utlandet der dei ikkje hev høyrd um sunn mat. So etter litt klaging frå høgrekanten (vesle-H, som me kann kalla ho) um kvitt braud og alt som verre er gjekk eg inn på rommet att. Hugsar ikkje heilt kvifor, men der var eg no.

(Heile dette avsnittet er amputert av di umtrent alt er feil, og uppdikta av meg, Helene fann ut av det:) Ein time seinare kjem vesle-H inn att og vekkjer meg. Sjølvsagt hev eg fengje meg ein herleg time svevn. Då var ho bra irritert (ho var yverraska, eg hugsa feil) etter å ha sitte og venta åleina (ho var ikkje åleina, slekti mi kom etter litt) på meg all den tid. «Eg trudde du tok medisin, eg» (ho trudde visst eg dusja). Ja, sjølvsagt, og det tok ein time. Dessutan var rommet utrent 20 meter frå der ho sat og venta, kva med ein liten gåtur (ho gjorde ikkje det av di ho var travelt uppteken med å prata med slekti)? Akk, jentor (Helene: akk, gutar)…

Helene tok eit bilete av meg medan eg sov

Me drog til byen og fann det nye hotellet. Dette fortener ordet hotell litt meir, mini-hotell kannhenda. Me på den lokale puben, som hadde ein eigen veggis-del av menyen. Supergodt og billeg. Veldig yverraskande.

Helene, mamma (Unni), pappa (Skjalg), Kitty Karina og Falke på pub i Praha

Det er faktisk ganske ålment her i Praha.

  1. Det er veggis-alternativ
  2. Det er skitbilleg
  3. Det er godt

Dei siste tvo gjeld ikkje for turistløypa i sentrum sjølvsagt, men elles på pubane og restaurantane utanfyre turiststrók. Restaurantane der ser mystisk like ut som pubane, so eg trur dei eigentleg berre hev pubar, same kva dei kallar dei. Men bra er dei same kva!

Ein annan apropos; det er masse billeg alkoholfri øl her! Då eg var i Berlin, vart eg heilt frå meg yver kor mykje alkoholfritt øl dei hadde. Eg drikk ikkje alkohol, men liker godt øl, so det passa utmerka. Ein siste apropos, sidan eg kom på det, då me var i dyreparken, serverte dei iskald alkoholfri øl I FRÅ KRAN! Det er sørenmeg beste eg nokon gong hev sett. Det er ein familiepark, so dei serverer ikkje ein haug alkohol der som elles, men dei brukte hovudet sitt og tenkte, jaja, då kann me jo berre taka alkoholen vekk. Genialt. Supert. Meir slik! Vil hava alkoholfri øl frå kran i Noreg. Pluss slik god alkoholfri øl dei hev her. Clausthaler er god, Munkholm òg, men eg vart endå meir fan av Birrell som dei solgte i m.a. dyreparken. Større utval hadde helder ikkje vore feil. Menmen, eg er ute på viddone att.

Falke hadde fengje nyss um fallskjermhopping, og ville følgjeleg til byen for å finna ut meir. Kort historie endå kortare; eg og Falke melde oss på til onsdag.

Fonteneshow. Med dårleg ver i vente

Me gjekk til eit fonteneshow, som skrytte på seg ein haug songar. Etter ein t-bane-tur kom me til den nedslitte, falleferdige plassen. Showet starta og det viste seg at det berre var ein heil Andrea Bocelli-CD me fekk høyra saman med fontena. Ganske skuffande. Det heile var lettare komisk. I slutten byrja det verta litt myrkare, so ting såg finare ut – dessutan kom ein storm. Då me gjekk kom ein heil haug andre folk inn, dei var mykje heldigare som fekk showet i myrkre. Kannhenda dei òg var heldigare med musikken. Haha.

Det lynte fælt, og slo ned i bygningi me gjekk vedsidan av. Helene støkk som berre ekte jentor kann (phew, godt ho ikkje er uekte). Det hølja sjølvsagt ned.

Me tok trikken feil veg (eg var ikkje del i det, men hev all æra av å finna ut av det og fiksa det). So drog me til byen for mat. Etter me hadde gått skrubbsvoltne i lang tid, på leit etter ein plass med ikkje so dyr mat sette me oss ned på ein italiensk restaurant. Det var få ledige bord til so mange (6), so me laga eit på enden av taket. Der sat me å venta.

Pappa (Skjalg) i Praha sine gater, kveldstid med regn

Helene fekk til slutt praia kelnarane slik at me fekk menyar levert. Men der stoppa det. Me sat og sat og venta og venta, men det kom ingen burt til oss. Me vinka til dei fleire gongar, dei vinka attende «ja, berre vent litt, skal berre inn litt» og liknande. Til slutt var eg (og resten) bra sinte, og eg stakk for å finna ein plass der det ikkje jobba ein gjeng suppehovud.

Det som skjedde då eg var vekk var dette: mamma gjekk burt til kelnarane som hadde fint yversett oss den siste halvtimen og spurde kva i all satans helvette dei dreiv på med. Dei lirte visstnok av seg eit par toner um at dei ikkje serverte dei bordi der av di det kannhenda kunne starta regna og dryppa eit par-få dråpor ned der. So difor valde dei altso å fint ignorera at me sat der, trass i at dei sjølv hadde gjeve oss menyar. Det fallt dei ikkje inn at det var:

  1. lurt å segja frå til oss um kva dei hadde funne ut
  2. ulurt å vinka til oss vil verta uppfatta som «vent litt», og ikkje «hei, stikk av»
  3. fint for oss å vera andsvarleg for kor faen me set oss, me ser jo at det er på kanten av taket og sat oss der sjølv
  4. like lønsomt å servera oss som eitkvart anna suppehovud
  5. fullt mogleg å gå inn um det skulle byrja regna, evt. segja «sry, de satte dykk der» (etter dei hadde advart oss fyrst, sjølvsagt)

For nokre feite mongohovud. Men, so mamma starta altso lira av seg ei høg remsa med god logikk slik at heile restauranten høyrde det. Det var sjølvsagt superflaut for kelnerane, og eg trur heile restauranten såg ned på dei. Dei var utruleg råka og flaue av ståda sjølv, ein av dei klarte ikkje gjera anna enn å le. Det er å synka lågt. Fær truleg liten sympati av slikt.

Mamma (Unni Elisabeth) i Praha

Synd eg ikkje var der for å høyra det, hadde sikkert vore bra.

So me åt på ein dyrare plass med alt for høg levande jazzmusikk der me måtte betala ekstra for bråket. Men dei var iallfall hyggelege og ville faktisk hava kundar.

Og det var den dagen.


Viewing all articles
Browse latest Browse all 2